En pust i bakken….
Nå har jeg slengt føttene høyt, med god musikk og en kopp te. Deilig å slappe av slik, mens regnet prikker på vinduet og kofferten ligger på gulvet. Alt som skulle vært gjort, får bare vente… Drømmer meg litt bort i at om to dager sitter jeg på flyet med gode venninner. En tur jeg virkelig gleder meg til. Før denne dagen var det mange tanker som surret i hode – angst! Jeg skal til et land der jeg må vise hud. Jeg har jo brukt ekstremt mye energi på... Read The Rest →
Times are hard for dreamers.
Bak smilet: Jeg fikk spørsmålet. Har du det bra? Jeg sitter med tårer som fyller opp øyene og med musikk for øret. Lurer på hvorfor jeg selv ikke har det bra. Hvorfor jeg heller ikke klarer å si at jeg ikke har det bra. Jeg svarte mmm med et smile tegn. Hva er jeg redd for? Jeg vet ikke og jeg kan heller ikke sette ord på det. Guarden er på plass igjen og gjør det jeg kan får å ikke la andre komme inn på meg igjen. Tenker at det... Read The Rest →
Et forbilde er godt å ha
Blikket går i taket og hode er som grøt. Mye tanker surrer og prøver så godt jeg kan å rydde opp i de. Ser at jeg ikke finner svar på alle tankene og hvordan jeg skal ta tak i de. Det å da ha et forbilde som har godt selvbilde og sterk tro på egne evner er en styrke. Jeg ser for meg min kjære tante og lar dette bildet inspirere og prege meg. Får tilbake roen og fokuset går mot det jeg er god til, og bygger videre på... Read The Rest →
To be free
Ingenting i hele verden er bedre enn å føle seg fri. I helgen var jeg med gode venner på fjellet. Spente på meg skiene og satte utfor. Det var bare meg og bakken. Tankene gikk til mestring og alle bekymringer ble lagt til side. Jeg følte meg fri som fuglen. Med naturens gode lukter og vindkast fra toppen av fjellet føltes smilet så lett. Jeg er fri og lever i nuet! Det er meg, bakken og pudder. Her kan jeg feile og slippe ut angsten, samtidig som det blir fyllt... Read The Rest →
Hva som skjuler seg bak smilet
Lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Jeg har bare ikke hatt ork eller tid til det. Den siste tiden har vært en berg og dalbane både på godt og vondt. Har vært mange nye utfordirnger som gjør at man må gå inn i seg selv å tenke på nytt. For noen år siden ble jeg veldig syk å følte at den ene etter den andre diagnosen ballet seg på. Var ikke noe flink til å snakke om hvor vondt jeg hadde/har det og derfor fant jeg det befriende å kunne... Read The Rest →
